Hva er Albuedysplasi? (AD)

AD er forstyrrelser som skjer i knoklene i albueleddets vekstprosesser, hvilket fører til inkongruens (uoverensstemmelse) mellom albueben og spoleben - knoklenes lengde passer ikke sammen, hvilket er vigtig da disse knokler sammen utgjør underarmen.
Den tilstanden, der det oppstår problemer i albuen på grunn av denne inkongruens, kalles for albuedysplasi.
Ved albuedysplasi kan det oppstå flere problemer i albuen. I lette tilfeller fører det til utvikling av arthrose i albuen.

I Norge har vi 3 grader for albuedysplasi:

A: Fri
C: svak grad
D: middels grad
E: sterk grad

Albuearthrose.

Albuedysplasi fører alltid til utviklingen av arthrose, også kalt for osteoarthritis endringer i varierende grad. Ved arthrose mener man knoklenydannelser i og omkring albueleddet. På røntgenbillder av albuen vil man kunne se disse arthroser.

Albueosteochondrose.

Er albuedysplasien mere uttalt sees også tilstander som osteochondrose, som er forstyrrelse i forbeningen av brusk. Det er tre typer albueledsosteochondrose.
I alle tre tilfeller oppstår det man kaller for leddmus, som betyr en løs knokel- eller bruskstump. Disse knokler- eller bruskstykker er ikke nødvendigvis løse, men de er løst i forhold til bein de måtte være tilknyttet.
Der kan være flere osteochondrosetilstander i samme leddet. Tilsvarende kan det også være forskjellige albueosteochondroser på høyre og venstre ben på samme hund.

Det er viktig at en hund som har fått påvist albuedysplasi får jevn mosjon for å bygge opp og vedlikeholde muskulaturen. Det er også viktig at hunden ikke blir for tykk.
Svak grad AD gir sjelden halthet, mens middels og sterk grad kan føre til halthet i perioder, men mange hunder lever et normalt liv med middels og sterk grad AD.
I perioder med halthet bør hunden holdes i ro i kortere tid før gradvis opptrening startes.

Bilde viser albuen til en Berner Sennenhund med middelsgrad (D) AD