separasjonsangst

Kennel Storelabben

Separasjonsangst hos hund

1. Separasjonsangst generelt

 

1.1 Separasjonsangst er angst for å være alene og det er det nest vanligste atferdsproblemet hos hund. Hunder med separasjonsangst viser kraftige angstsymptom når de er alene eller ikke får kontakt med eier. De prøver å få kontakt med eier med intens piping, høyfrekvent bjeffing eller uling. De skader ofte dører, dørkarmer og vinduer i ett forsøk på å rømme. Det er også vanlig at de tygger på gjenstander med eierens lukt (fjernkontroll, sko, hårbørste) fordi disse påminner om eieren og gjør dem enda mer engstelige. Hunder med separasjonsangst kan gjøre fra seg inne når de er alene selv om de akkurat har vært ute. Dette kommer av angsten. Andre vanlige symptomer er uro, pesing, sikling, oppkast eller skjelving. Disse symptomene forekommer bare når hunden er alene. Hunder med separasjonsangst oppfatter ofte tidlige tegn på at eier skal gå fra dem og blir urolige en stund før avreise. Slike tegn kan være at eier tar på sko, finner nøkler eller tar på jobbklær. De viser ofte overdreven glede og hilsing ved hjemkomst. Et annet fellestrekk er at de ofte er sterkt knyttet til eieren. Mange er svært kontaktsøkende og følger eieren overalt - også inn på do.

 

1.2 Separasjonsangst debuterer ofte i forbindelse med endringer i miljøet for eksempel ved flytting til nytt hus, jobbstart etter sykdom/ferie, endrede arbeidstider, kennelopphold eller endringer i familiesammensetning. Eldre hunder har lettere for å utvikle separasjonsangst pga aldersforandringer i hjernen.

 

2. Allmenne råd ved separasjonsangst

 

2.1 Aktivitet har en angstdempende effekt. Sørg derfor alltid for å gå en skikkelig tur før hunden skal være alene.

 

2.2 Angst er slik at har du først blitt stresset er lett å bli mer og mer stresset. Det er derfor viktig å unngå ting som gjør hunden stresset før man går fra den. Hunden begynner ofte å bli urolig når den oppfatter tegn på at eier skal forlate den. Finn ut hvilke tegn din hund reagerer på. Disse tegnene bør unngås ved avreise dersom det er mulig - for eksempel ved å gå ut en annen vei, legge nøklene i jakka dagen før, legge igjen veska i bilen med mer. Disse avreise- signalene kan miste sin signal betydning for hunden dersom de forekommer 2-4 ganger per dag når man ikke skal reise. Når du har planer om å være hjemme, kan du gjøre mange av de samme tingene som du pleier når du skal til å gå. For eksempel ta på skoene og sette deg å lese avisen. Legge nøklene i jakka og skru på tv. Ta på sko / yttertøy før du lager kveldsmat. Om du bare bruker sminke, parfyme og høye heler når du skal bort, begynn å bruke dette iblant når du skal være hjemme.

 

2.3 Selve avskjeden er veldig stressende og den bør gjøres så kort og rolig som mulig. Forsøk på å berolige hunden leder bare til at den blir mer engstelig og bør derfor unngås. Hunder er mest stresset de første 30 minuttene etter at eierne har gått hjemmefra. Denne angsten kan reduseres noe dersom de har noe å holde på med i dette tidsrommet. Dette bør være noe ekstra godt for eksempel leker fylt med godteri, gjemte godbiter i huset, tyggepinner innsmurt i leverpostei eller et griseøre. Ved hjemkomst bør man hilse kort og rolig for å unngå at dette blir dagens høydepunkt.

 

2.4 Hunder med separasjonsangst er ofte unormalt knyttet til eier/eierne. For å gjøre hunden mer selvstendig bør all kontakt startes og avsluttes av eier - ikke av hunden. Dette gjør hunden mer selvstendig og forskjellen mellom når eier er hjemme og borte blir mindre. Dersom hunden er spesielt knyttet til en person bør de andre familiemedlemmene gjøre mer med hunden eksempel gå tur, gi mat, leke, trene med mer. Hunden blir dermed ikke like avhengig av den ene personen og takler adskillelse bedre.

 

2.5 Hunden må gradvis tilvennes til å være alene. Målet med treningen er å bytte ut hundens frykt for å være alene med ro og trygghet. Først lærer hunden å bli rolig sittende med eier i rommet, deretter lærer hunden å bli rolig sittende på tross av ulike distraksjoner. Når hunden kan bli rolig sittende med distraksjoner begynner tilvenningen til å være alene. Hunden skal bli rolig sittende mens eier er borte fra den gradvis lenger. Hunden belønnes med en ekstra god godbit når den er rolig. Dette bør trenes på 2-3 ganger per dag i 15 minutter. Se eget treningsprogram separasjonsangst for instruksjoner. Denne tilvenningen kan ta fra 1 til 3 måneder. I treningsperioden bør hunden ikke være alene utenom treningsøktene.

 

3. Angstdempende midler ved separasjonsangst

 

3.1 DAP er et luktemne som settes i en stikkontakt i huset og har en beroligende effekt på hunder som er redde for å være alene. Det kjøpes på dyreklinikker / Manimal, er luktfritt for eier og har ikke bivirkninger. Full effekt ses etter 2-4 uker.

 

3.2 Mange hunder med separasjonsangst er så engstelige at de også behøver angstdempende medisiner i en overgangsperiode. Den vanligste medisinen er Clomicalm. Clomicalm demper angsten uten å sløve hunden og når den kombineres med atferdsterapi blir tilvenningen til å være alene lettere. Noe trøtthet kan ses initialt. Full effekt ses etter 2-4 uker. Doseringen er individuell og justeres etter behov. Clomicalm har få bivirkninger men for sikkerhetsskyld bør man ta blodprøver jevnlig - før oppstart, etter 1 måned og deretter hvert halvår.

 

3.3 Xanor (Alprazolam) er en angstdempende medisin som brukes for å dempe angsten dersom hunden må være alene før clomicalm har full effekt. Alprazolam gis 30 minutter før avreise på de dagene hunden skal være alene og bør ikke brukes lenger enn 2-3 uker pga risiko for avhengighet.

 

4. Konklusjon

 

4.1 De fleste hunder med separasjonsangst blir mye bedre etter behandling med atferdsterapi og angstdempende midler. De vil imidlertid alltid være følsomme for ensomhet og noen får tilbakefall etter ferier eller ved endringer i rutiner. Alle endringer bør derfor gjøres gradvis for å forebygge dette.

 

Treningsprogram separasjonsangst

 

Hunden bør kunne bli liggende/sittende rolig med og uten distraksjoner før denne treningen påbegynnes. Dette programmet skal lære hunden å bli sittende/liggende rolig og være avslappet mens den gradvis eksponeres for noe den tidligere har vært redd for – å være alene. Hundens tidligere frykt skal gradvis erstattes av trygghet, ro og forventning om godbit.

Hunden skal belønnes med en godbit for å bli rolig liggende/sittende mens eier fjerner seg mer og mer fra hunden. Gå så sakte frem at hunden klarer å bli rolig liggende/sittende. Repeter hvert steg til hunden er helt trygg. Dersom hunden blir urolig og ikke klarer å bli rolig liggende/sittende bør du gå tilbake å trene på det nivået hunden var trygg før vanskelighetsgraden gradvis økes igjen. Nedenfor følger noen eksempel på treningssteg, men treningen bør tilpasses avhengig av den enkelte hundens reaksjon. Øvelsene skal bli gradvis vanskeligere ettersom hunden blir flinkere men bland inn noen lette for at det skal bli mer spennende for hunden. Tren ca 15 min per gang 2-3ganger per dag.

Eier vender tilbake til hunden og belønner hunden med ros og godbit når hunden blir rolig liggende/sittende mens:

Eier går økende antall skritt mot utgangsdøra for eksempel 3, 4, 5, 3, 6, 7 osv

Eier tar i dørhåndtaket

Eier trykker ned dørhåndtaket

Eier åpner døra litt

Eier åpner døra helt

Eier åpner døra og holder den oppe i noen sekunder

Eier åpner døra og går halvveis ut

Eier går helt ut uten å lukke døra

Eier går helt ut og lukker døra i 1 sekund

Eier går helt ut, lukker døra og blir ute gradvis lenger for eksempel 1, 2, 3, 1, 4, 5, 3, 6, 7 sekunder. Tren flere ganger før vær økning dersom hunden behøver det

Eier blir gradvis lenger ute for eksempel 10, 12, 8, 11, 14, 16, 13, 18, 20, 8, 25, 30, 22, 35, 40, 30, 45, 35, 50, 55, 60 sekunder. Tren flere ganger før hver økning dersom hunden behøver det

Eier blir ute i 1, 1 ½, 2, 2 ½, 3, 4, 2, 5, 6, 7, 5, 9, 10, 12, 7, 13, 15 minutter. Tren flere ganger før hver økning dersom hunden behøver det.

Hunden behøver ikke ligge rolig når man har kommet så langt at den kan være alene i 5 minutter, men den bør være rolig og avslappet. På dette stadiet kan også hunden få noe godt å holde på med mens eier er borte for eksempel en kong med mat, griseøre eller tyggebein

Treningen bør foregå med ulike familiemedlemmer.

Det er også en fordel om man i tillegg til dette kan trene på at hunden er alene i et rom mens familien er hjemme. Først med døra åpen med valpegrind, deretter med døra lukket i gradvis lenger perioder for eksempel 1, 2, 4, 3, 5, 6, 8, 7, 10, 12, 15, 17, 25, 22, 30 minutter. Gi gjerne hunden noe ekstra godt (griseøre, kong) som den ikke får ellers mens den er i dette rommet slik at den begynner å se frem til denne perioden alene.

 

Avslappningstrening

 

Hunden må først lære å bli liggende eller bli sittende[1] på signal fra deg. Først lærer den å slappe av og være oppmerksom i enkle og uproblematiske situasjoner. Siden lærer den å slappe av og beholde roen i mer utfordrende situasjoner med distraksjoner.

Tren regelmessig på øvelsene nedenfor. Hver treningsøkt skal være kort. Det er nok med 5-15 minutter om gangen. Gjenta heller økta flere ganger om dagen. Gå videre til neste steg når hund mestrer nivået under svært godt.

 

1. Bli liggende/bli sittende

Tren først på at hunden legger seg og slapper av på signal fra deg. Si tydelig ”Ligg” og ros når den legger seg. Dernest sier du ”Bli liggende” og tar så et lite skritt tilbake for så å vende tilbake til hunden. Du belønner hunden med ros og en godbit når den blir liggende. Etter hvert øker du tiden og/eller avstanden litt og litt mer. Gi hunden avslappet ros og en godbit hver gang den blir liggende slik at den blir belønnet for å ligge. Mat bidrar i seg selv til en avslappet tilstand: En hund som er stresset og engstelig vil vanligvis ikke spise. Hundens villighet til å spise belønningen kan derfor brukes til å avgjøre hvor avslappet den er.

2. Bli sittende med distraksjoner

Hunden skal bli liggende/bli sittende mens du eller andre avleder den på forskjellige måter. Distraksjonene skal være lette å motstå til begynne med, men blir gradvis vanskeligere. Gå så sakte fram at hunden lykkes. Hver gang hunden klarer å bli liggende rolig og avslappet på tross av en distraksjon, belønnes den med ros (klikker) og en godbit. Dette er svært viktig. Dernest øker du gradvis vanskelighetsgraden. Husk at hunden skal lykkes.

Eksempler på gradvis vanskeligere distraksjoner:

Et skritt bakover → et skritt til siden → to skritt bakover etc. → Øk antall skritt gradvis og øk hastigheten du fjerner deg med (gå sakte, gå fort, jogg, løp).

Klapp i hendene → gå rundt hunden → forsvinn ut av syne.

Gå til utgangsdøren → bank i veggen → snakk med virkelige/ innbilte personer.

Ring på ringeklokka → kast en leke → kast en ball → kast en godbit

Tren på dette i ulike rom. Tren etter hvert i hagen og på steder med naturlige distraksjoner.

3. Bli sittende i problemsituasjonen

 

Hundens problematferd er at den reagerer på uheldige måter i enkelte situasjoner eller når bestemte ting skjer. Reaksjonen kan være frykt, angst og/eller aggressivitet. Det enkleste tiltaket er å unngå situasjoner som utløser problematferden. Mange ganger er dette ikke mulig. Da brukes ofte læringsteknikker som systematisk desensitivisering og motbetinging. Disse har som mål å fjerne eller redusere problematferden ved å erstatte den med en ny atferd. Den nye atferden trenes gradvis inn. Man belønner hunden hver gang den nye atferden – ikke problematferden – forekommer.

Treningen består i at hunden lærer en ny atferd i de situasjonene som før utløste problematferden. Treningen består i gradvis å utsette hunden for det som tidligere utløste problematferden. Men nå på så lang avstand eller med så lav intensitet at hunden ikke blir stresset eller føler seg truet. Dernest økes gradvis intensiteten (minskes avstanden hund - utløser) uten at hunden mister roen og kontrollen. Til slutt skal hunden kunne mestre situasjonen som før utløste problematferden uten å bli overdrevent redd, engstelig og aggressiv. Det er viktig å belønne hunden med ros (ev. klikker) og en godbit hver gang den nye atferden forekommer.

Enkelte hunder kan være så stressede og redde at det er nødvendig å gi dem angstdempende medisin for at relæringen skal lykkes.

Se vedlagt treningsprogram for din hunds atferdsproblem. Treningen på problematferden kan begynne når hunden kan bli sittende/liggende rolig med vanskelig distraksjoner (f.eks mens eier løper, går ut og ringer på døra eller forlater hunden i 30 sekunder). Dette tar normalt ca 2 uker dersom man trener daglig

Hundens kroppspråk

For å lykkes med treningen bør du lære deg å oppfatte tegn på at hunden er stresset og engstelig - og tegn på at den er avslappet og rolig.

 

Tegn på at hunden er redd eller engstelig:

Skjelving. Ørene ligger flatt bakover og inntil hodet. Halen lav eller mellom beina.

Hodet senket. Lav bakdel. Pesing. Skritter omkring. Slikker seg rundt munnen. Blåser opp kinnene med munnen lukket. Gjesper. Flekker tenner (leppene trekkes tilbake/viser alle tennene), Store pupiller. Fryser til i stivnet posisjon. Musklene virker anspente. Søkende/urolig blikk Trekker seg tilbake eller løper unna. Piper. Søker overdreven kontakt med kjente mennesker. Nekter å spise.

 

Tegn på at hunden er avslappet og rolig:

Langsom, regelmessig pust. Ørene opp, men ikke stivt forover. Øynene virker lyse og myke med vanlige pupiller: Hunden er i stand til å fokusere og konsentrere seg. Hunden spiser og klarer å forbli rolig sittende eller liggende. Virker avslappet i musklene.

 

[1] Du velger selv om bli liggende eller bli sittende er mest hensiktsmessig for din hund.