valp

Kennel Storelabben

Om det å anskaffe hvalp

Om valper

 

Det hender at jeg får spørsmål om det å ha valp, skaffe seg valp og det å oppdra en valp. Jeg pleier å svare på det jeg vet og eventuelt sende menneskene til noen som kan mer om jeg ikke kan svare.

 

Her har jeg likevel laget litt informasjon som er basert på noe av det jeg har lært og erfart opp gjennom årene.

 

Om det å ha en valp

 

Det er mange som fristet til å ta til seg en liten valp, for det finnes vel knapt noe søtere enn en liten valp. Men før du tar valget med å ta med deg en slik liten og søt valp hjem,

bør du stille deg selv noen spørsmål:

- Hvorfor vil jeg ha hund?

Er dette riktig rase for meg? (ta eventuelt en rasetester på www.canis.no)

Har jeg tid og overskudd til å oppdra valpen? -

Er alle i familien enige i at dere skal ha hund?

Har du tenkt over at du binder deg for 10- 12 år framover?

 

Det er viktig at man tenker på at hunden vokser, og at den ikke vil være like søt som en valp gjennom hele livet. For de fleste mennesker er likevel hunden like vakker når den er voksen.

 

Det å kjøpe en valp

Man har aldri noen garanti for noe som helst når du kjøper en valp.

Det er selvfølgelig en del ting du bør se etter før du bestemmer deg for nettopp den valpen.

 

Jeg anbefaler sterkt at man velger en seriøs oppdretter. Man kan få kontakt med en seriøs oppdretter gjennom en raseklubb.

Det lønner seg å få en kontrakt som går ut på det samme som i NKK’s standardkontrakt.

Her kan man også stille seg noe spørsmål:

Vil du få oppfølging fra oppdretter etter hvert som hunden blir eldre?

Ser valpen sunn og frisk ut?

Har oppdretter tatt seg tid til preging av valpene?

Er valpene åpne og tillitsfulle?

Hvordan er tispa i omgang med valper og mennesker? (Husk at tispa har mye å si for valpenes utvikling)

Har tispa hatt kull tidligere, sjekk om tidligere valper er sunne og friske, om de er mentalt gode.

 

Man bør styre unna linjer hvor du finner arvelige svakheter.

 

Hvis du har tenkt til å bruke hunden i utstilling så er det en fordel å kikke på utseendet den, om hunden har de riktige linjene, fargene osv.

 

Dersom du har tenkt å bruke hunden til å gå spor, trene lydighet eller lignende, teller bruksegenskaper mer enn utseende,

selv om det ideelle for de fleste er å få begge deler i en og samme hund.

 

Skal du ha en brukshund, bør du prøve å se etter egenskaper som lyst til å løpe etter en ball, (og lyst til å gripe ballen,) nysgjerrighet, åpenhet og frimodighet.

 

Litt om valpens mentale utvikling

8- 13 ukers alder. Sosialiseringsperioden

Det er i denne tiden du legger grunnlaget for forholdet mellom deg og valpen.

Lek med den og kos med den.

Venn den til kloklipp og pelsstell allerede nå.

Her lærer den seg også å venne seg til å være del av en menneskefamilie og også å kunne omgås dem på en positiv måte.

 

Ta valpen med deg for å oppdage verden .

Ikke utsett den for negative opplevelser med andre hunder eller mennesker. Valpen er veldig lett påvirkelig på de sosiale områdene i denne perioden, så slike opplevelser kan sette varige spor i valpens minne. Det er viktig at man tar kontakt med andre hundeeiere før man lar hundene få hilse på hverandre slik at man kan være sikker på at den andre hunden er snill mot valper.

 

Lær den å komme når du roper på den, og venn den til å gå i bånd.

Denne perioden er en stor oppgave, og det man gjør i denne første tiden har man lønn for resten av hundens liv – eller for å snu det på hodet, det man ikke gjør i denne tiden vil man slite med resten av hundens liv.

 

13 - 16 uker. Rangordningsperioden

Dette er perioden hvor valpen etter hvert finner sin plass i flokken.

"Rangordning" skjer ikke på grunnlag av aggressivitet, harde ord og maktbruk, men mer på det psykologiske plan.

Derfor bruker du ikke din overlegne styrke for å sette valpen på plass, men du er den som styrer hundens hverdag.

Du tar initiativ til lek, til kosestunder, du bestemmer hvor dere skal gå når dere er ute og går tur, etc.

 

Lek med hunden også i denne perioden, men husk at i lek er det du som starter og avslutter leken.

Ikke løp etter valpen, ikke skrem den.

 

5-6 levemåned

Negative opplevelser i denne perioden kan ofte slå ut senere, uten at eieren forstår helt "hva som gikk galt".

Leken med valpen skal nå fortsette, samtidig som du stiller noe mer krav til den.

Pass på ikke å stille for strenge krav.

Ta den mye med "rundt i verden" for å skape sikkerhet rundt det dagligdagse.

Merker du at den blir usikker, skal du la den få mulighet til å sjekke opp og få sikkerhet.

La den få lukte på skremmende søppelsekker, blafrende presenninger o.l. Ikke tving den til å utforske,

men gi den tid, ros og støtte, - ikke tvang.

 

Pubertetsfasen, 7-10 mnd.

Hunden er nå i ferd med å bli kjønnsmoden.

Hunden vil ofte prøve ut sine ledere på ny. Dette må avvises, ikke med straff, men med vennlighet og bestemthet.

I stedet for straff, bruker du avledning, eller overser hunden.

I denne perioden er ikke hunden så mottakelig for læring, den er mest opptatt av lukter, småkniving etc, og tispene får sin første løpetid.

Bruk tiden til å gå turer og kos dere, og vedlikehold det dere allerede har lært.

 

Aktiv opplæringsperiode, 10-17 mnd.

Dette er en mental stabil periode. Den er nå "klar for verden".

Nå starter den aktive, målretta opplæringen.

Still krav og ha forventninger, pass bare på at kravene er rettferdige og står i forhold til hva hunden har lært.

Ros og oppmuntring er den beste forsterker du kan ha i treningen.

 

Mental modenhetsfase 17 - 22 mnd.

I 17 mnd. alderen går hunden inn i en siste utviklingsfase, fra unghund til voksen.

I denne tiden vil hunden ofte prøve ut tidligere erfaringer.

Du skal også her gi støtte og ros, samtidig som du styrer hunden med vennlighet.

Ikke lær inn ny lydighet i denne perioden, men vedlikehold tidligere innlærte øvelser,

og vær obs på at hunden ofte vil prøve å strekke grensene.

 

OPPVEKST

 

Hjem med valpen:

Før du tar valpen med hjem, bør du ha gjort en del forberedelser.

Valpen må ha et uforstyrret sted der den kan få være i fred. En hundeseng, et bur eller lignende (personlig foretrekker jeg seng da jeg ikke er for burbruk i hjemmet).

La valpen få sjekke huset og de nye omgivelsene uten innblanding.

Den må få undersøke og gjøre seg trygg på det nye stedet. Dette er antagelig første gangen valpen er uten mor

og de andre i den kjente flokken, så det er ikke noe rart i at den synes alt er en tanke skremmende.

Derfor bør du ikke la slekt og venner møte opp første dagen for å se på vidunderet.

La valpen bli trygg på dere først, og la den få mest mulig ro i starten.

Det den trenger nå er kjærlig omsorg og rolige omgivelser.

Sov gjerne sammen med valpen de første nettene.

 

Mat:

Få med noe mat fra oppdretteren, slik at valpen kan fortsette å spise det magen dens er vant med.

Skal du bruke et annet for senere, bør du over noen dager blande det nye foret med det den har pleid å spise,slik at ikke overgangen blir for brå.

 

Spør også oppdretter om hvor mye du skal gi om gangen, og hvor ofte valpen får mat.

 

Vanligvis fores en 8 ukers valp 4 ganger daglig.

De aller fleste bløter opp maten i vann før den gis.

 

Hva slags for du bruker, er opp til deg. De forskjellige fortypene du får kjøpt i zooforretninger er sammensatt på en riktig måte, slik at du ikke trenger å gi noe tilskudd av vitaminer e.l.

Hvis valpen ser sunn og frisk ut, er blank og fin i pelsen, og den har normal avføring, er det ingen grunn til å bytte for.

Hunder er fornøyde med å få samme slags mat hver dag (i motsetning til oss mennesker.)

 

Hundefor er et tema som aldri blir uttømt hos hundeeiere flest.

Alle har sin egen favoritt i jungelen av fabrikanter og fortyper.

Er du fornøyd med det foret du bruker, så fortsett å bruke det,

hvis du ikke finner gode argumenter for å bytte.

 

Renslighet:

Det gjelder å ha øyne både foran og bak. Dammene kommer fort hvis du er uoppmerksom.

Etter at valpen har sovet, etter at den har spist, og når den har lekt en stund, pleier tiden å være inne for å lage en liten dam.

Vær et hode foran valpen, og ta den ut med en gang den våkner, rett etter maten osv.

Du har ikke tid til å "bare gjøre noe annet først".

Valpeblæren er ikke skapt for å holde seg.

 

Ikke straff den for å gjøre fra seg inne, den forstår ikke at den har gjort noe galt.

Du roser den når den gjør fra seg ute.

 

Ved å være oppmerksom og ta valpen ut når den skal gjøre fra seg,

pleier det ikke ta mer enn 2 –3 uker før valpen begynner å skjønne at den skal gjøre fra seg ute.

Å lære hunden raskt å bli renslig er etter min mening opp til eieren. Det hjelper ikke å klage på at hunden gjør fra seg inne om man ikke jobber ordentlig hardt for å lære den å gjøre fra seg ute.

 

Å lære gå i bånd

Er en nødvendighet å lære valpen.

Det viktigste er at du har tålmod og lar valpen bli trygg på situasjonen.

Sett først på valpen et halsbånd og la den bli vant med å ha det på.

Når du setter kobbel på, er det viktig at du har tålmodighet med den lille.

 

Det pleier sjelden å være problemfritt å få valpen til å gå i bånd.

Enkelte valper setter seg ned og nekter å gå.

Da må du lokke den med godbit, leke, eller gjøre deg selv spennende.

Andre valper tygger og leker med båndet. Da avleder du den med en ball eller lignende.

 

Ruser den av gårde og trekker i båndet, stopper du opp og står stille

slik at valpen ikke kommer noen vei når den har stramt bånd.

Lag gjerne en liten lyd (klapp på låret, klapp ihendene e.l.,) slik at valpen tar kontakt.

Når den slakker båndet, snur seg og ser på deg, roser du og dere fortsetter å gå.

Gjenta hver gang hunden drar i båndet.

Det aller viktigste for å få valpen til å gå pent i bånd er tålmod, atter tålmod og at du er konsekvent.

 

Har du en litt større valp som har fått for vane å trekke i båndet når dere går tur,

er metoden med å stoppe opp, en grei metode å bruke.

 

Du kan ikke regne med å kunne gå lange turer i starten når du begynner å bruke denne metoden.

Turen tar jo lang tid, det blir som regel stopp hver meter.

Derfor er det lurt å la hunden "rase fra seg" med litt løp og lek før dere går.

Og mosjoneringen må nok foregå på annen måte for en tid,

hvis du skal komme i mål med innlæringen av å gå pent i bånd.

(Du kan f.eks. bruke sele, strikk og belte når dere skal ut og mosjonere.)

 

Sosialisering:

Etter noen dager er antagelig den lille full av fart og fres.

Den har en fantastisk evne til å tilpasse seg, og mor og søsknene er glemt.

Den er nå "klar for verden". Du må ta den blant andre mennesker og dyr.

La den få møte andre hunder, men vær sikker på at hundene den hilser på kan å omgås valper.

Vær obs på at større valper som regel ikke forstår hvordan de skal omgås mindre valper,

og at de derfor fort kan bli for brutale for en liten 8-ukers valp.

 

Valpen må oppleve forskjellige miljøer og bli trygg på "verden".

Ta den med til byen og i skogen, kjør gjerne buss og tog med den.

Kort sagt; de miljøene du skal ferdes i med hunden når den blir voksen, bør den ha erfart som valp.

Ikke gi den for store doser om gangen. Den blir fort sliten av alle nye inntrykk, og må få tid på seg til å absorbere og fordøye alt det nye.

 

Dersom den blir redd for noe, gir du den tid til å finne ut av det som er skremmende.

Gå selv bort til den skremmende tingen og snakk med den, slik at valpen skjønner at det ikke er farlig. Når den ser at du ikke er redd, pleier den å komme etter for selv å undersøke "den skumle tingen."

 

Bruk mye tid sammen med valpen.

Skal du drive brukshundarbeid med hunden din, er det viktig at den føler tilhørighet med deg og ser på deg som flokklederen.

 

Å være alene

Det ideelle er jo at valpen har noen å være sammen med hele dagen.

Men for de fleste av oss er dessverre ikke det mulig.

Er du borte 8 –9 timer om dagen, må du vurdere om du i det hele tatt bør ha valp.

Kanskje er det bedre å finne en voksen hund.

 

Du bør starte med å venne valpen til å være alene bare noen minutter om gangen i begynnelsen.

Og utvide tiden gradvis. Den må bli trygg på det å være alene.

 

Noen mennesker velger å bruke et hundebur i hjemmet, men jeg personlig er ikke noe glad for at man skal gjøre det.

Men det som kan være fordelen med et bur er at hunden ikke får gjort noe ugagn når den er alene.

En annen mulighet er at man avgrenser hundens området i hjemmet når den er alene. Da kan man heller ta bort de tingene man er redd for at hunden skal ødelegge.

 

Bilkjøring

For de fleste er det en nødvendighet at hunden blir vant til å være med i bil.

Det beste er å ha et hundebur, det er tryggere både for hund og bilfører.

Noen hunder blir lett bilsyke.

Da bør du kjøre bare korte turer, og ta deretter ut valpen for å gjøre noe morsomt.

Ta valpen med inn i parkert bil, og les avisen der, la hunden få maten sin der,

kort sagt avdramatiser bilen mest mulig.

 

Ellers vil de fleste hunder vokse av seg bilsyken når de blir eldre.

(Det finnes også bilsyketabletter)

 

Ikke hoppe opp

Det er naturlig for en hund å hoppe opp for å hilse,

hunden hilser jo ved slikking i den andres munnviker.

Ikke dytt valpen brutalt ned, og for all del, -ikke bruk kneet for å stoppe den.

Det beste er å ikke gi den noen form for oppmerksomhet når den hopper.

Snu rett og slett ryggen til når du ser den er i ferd med å "ta sats".

Når den har begge bena på bakken tar du kontakt,roser og gir gjerne en godbit.

Få også andre mennesker valpen gjerne vil hoppe opp på til å gjøre på samme måte.

 

Biting

En valps måte å utforsker verden på, er ved å prøvesmake på det meste.

Den prøvespiser hender, møbler, leker, gardiner, grus og stein etc.

 

Så hva gjør vi med bitingen?

Biter valpen deg i hendene, kan du hyle som en liten valp når den biter for hardt.

Dette er en lyd den kjenner igjen fra tiden med søsknene, og det pleier å få valpen til å gi seg.

 

Du kan også gå vekk når den biter.

Skal dere kose, og den begynner å bite, kan du sette valpen ned, og gå din vei.

Den lærer altså at å bite er dumt, for da blir alt så veldig kjedelig.

 

Biting i møbler, lampeledninger etc, er utforsking kombinert med aktivitetstrang.

Det beste er å være aktiv sammen med valpen din når den er våken.

Og å la den få fri tilgang til leker av ymse slag.

Samtidig kan du utføre en del forebyggende tiltak i heimen.

Istedet for å friste skjebnen med lange duker, og gardiner helt ned til gulvet,

er det greit å bytte ut disse med en "light-utgave" for en tid.

 

Alt blir så negativt dersom valpen skal høre NEI hver gang den prøver å utforske verden.

 

Selvfølgelig finnes det situasjoner hvor et NEI er på sin plass, men la valpen også få være valp, la den få finne ut av ting, la den få utløp for leketrang og overskuddsenergi

 

LEDERSKAP

 

- en god leder inngir tillit,

- er til å stole på,

- er rettferdig,

- tar initiativ og ansvar!

 

En god leder for hunden din blir du ved å

 

- Sette klare grenser.

Bli enige i familien om hva som er tillatt / ikke tillatt for hunden.

La disse reglene gjelde bestandig.

Uklare grenser gir utrygg hund. Klare grenser gir en trygg hund.

Vær raus med rosen når hundens adferd er slik du ønsker.

 

- Være den som tar initiativ til aktiviteter.

Det er du som bestemmer når hunden skal ut. Og når den skal inn igjen.

Du starter leken. Og avslutter den.

Det er du som tar initiativet til kosestunder.

Du bestemmer hvor turen skal gå.

 

INNKALLING

 

Hva du kan gjøre for å få en bedre innkalling:

Straff ALDRI en hund som kommer.

 

Ikke rop på hunden i situasjoner hvor du ikke er sikker på om den kommer.

(Det er bedre å spille klovn, - leke og hoie, pirre hundens nysgjerrighet på hva i all verden du gjør.) Jeg føler at dersom man roper på hunden når den ikke vil høre så "bruker man opp" ordet å komme.

 

Gjør ting sammen med hunden din, slik at den synes det er morsomt å være sammen med deg.

 

Hvis man gir hunden sin go’biter når den kommer til deg, eller en annen form for belønning så lærer den fortere å komme på innkalling.

 

Vanlige årsaker til at hunden ikke kommer når du roper på den:

- Du er ingen leder for hunden din.

- Du er ikke spennende nok.

- Du har straffet den når den endelig har kommet.

- Du roper på den bare når det er noe (for hunden) kjedelig som skal skje.

- Ditt "kom" har ikke alltid blitt fulgt opp dersom hunden ikke har kommet,

(den har lært at den egentlig kan bestemme selv hva den skal gjøre.)

- Du gir sjelden eller aldri hunden positiv tilbakemelding på at den er "verdens flinkeste" når den kommer.

 

TRENINGSTIPS FOR INNKALLING:

Finn et uforstyrret sted.

Medhjelper holder hunden.

Du viser den en gobit eller leke, og stryker den i munnviken.

Løp fra hunden mens du roper på den.

Sett deg på huk med ryggen mot hunden og gobiten / leken inntil deg.

Medhjelper slipper hunden. Med en gang hunden begynner å løpe mot deg, roser du den.

Når den kommer, klapper du den og gir gobit / leker litt med den.

 

Viktig: Ikke fang inn hunden.

Ikke løp etter hunden.

Hunden skal ha ros med en gang den starter.

Kommer ikke hunden, løper du lenger bort mens du roper, og setter deg på huk igjen.

 

Og ikke glem å rose når valpen kommer!

 

Jeg vil anbefale alle som skaffer seg en hund, enten om de har hatt det tidligere eller om det er for første gang å ta hunden til et valpekurs. Her vil de lære grunnleggende ting som: hverdagslydighet og hundeholl. Det trenes også på å gå pent i bånd, innkalling, sitt, dekk, kontakt, håndtering/tannvisning, hilse pent og "Nei" trening.

Her får hunden både sosialisering, og den lærer seg å trene mens det er forstyrrelser og andre hunder tilstedet.

 

Håper at de med spørsmål fikk noe ut av dette=) Og husk at dette er basert på MINE meninger og erfaringer. Det betyr ikke at dette er noe fasit svar!

 

Noe av informasjonen er hentet fra Canis sine sider